Hva er krystallsyke?

Krystallsyke (benign paroxymal positional vertigo) er kanskje den
mest vanlige formen for svimmelhet og er som regel enkel å
behandle. Hemmeligheten ligger i sykehistorien og undersøkelsen av
pasienten. Har pasienten virkelig krystallsyke eller er svimmelheten
forårsaket av andre ting? Svimmelhet kan også oppstå på grunn av bl.a
blodtrykksendringer, blodsukkersvingninger og synsforstyrrelser, men
også fra nakkeproblemer eller dysfunksjon i sentralnervesystemet.
Ofte er svimmelhet relatert til det perifere nervesystemet; mer spesifikt
det indre øret (balanseorganet).

For å forstå krystallsyke er det nødvendig å ha en forståelse av
anatomien og funksjonen i det indre øret. Det indre øret består av
sneglehuset som fanger opp lydbølger, og balanseorganet som
registrerer bevegelse. Balanseorganet består av tre bueganger og to
otolitter. Buegangene minner om ”rokkeringer” fylt med væske. Når vi
beveger oss flytter væsken i buegangene på seg og bøyer små
hårceller i enden av buegangene. Dette forteller hjernen vår om vi
roterer fremover, bakover, til høyre eller til venstre. Otolittenes
oppgave er å fortelle hjernen om bevegelser fremover, bakover, til
høyre, til venstre, opp eller ned. Otolittene er alltid aktive pga.
tyngdekraften.

Opprinnelse

Navnet krystallsyke kommer av at små krystaller (otoconia) fra
balanseorganet løsner og havner i en av de 6 buegangene
(rokkeringene). Dette kan skje helt uten foranledning (spontant), men
det kan også skje etter en fysisk, psykisk eller kjemisk påkjenning.
Krystallene skaper en dragning inni buegangen, som gir oss en
følelse av at vi roterer/snurrer, selv om vi står helt stille. Hvorfor
roterer/snurrer vi da ikke hele tiden, eller hver gang vi beveger på
hodet?

Det er fordi hjernen vår fanger opp informasjon fra alle sansene våre;
hørsel, leddfølelse, synet og det indre øret. Summen av disse gir
hjernen vår svar på om vi roterer/snurrer eller ikke. Hjernen vår virker
nesten som en ”antispinnmekanisme” på en bil. Før vi opplever at vi
mister grepet på veien, slår ”antispinnen” inn for å stabilisere bilen.
Ved høy hastighet eller raske bevegelser, vil ikke antispinn alltid klare
å stabilisere bilen. Slik er det også for hjernen; ved spesielle- eller
raske bevegelser, klarer ikke hjernen å kompensere og vi blir svimle.

Diagnostisering

Ved å stille spesifikke spørsmål om ulike symptomer kan behandleren få en pekepinn på om vedkommende har
krystallsyke eller ikke. Hvis sykehistorien og pasientens plager
stemmer i forhold til krystallsyken, hva er så neste steg? Vi er
utstyrt med tre bueganger på høyre og venstre side av kroppen.
Hvordan finner vi ut hvilke bueganger som er
påvirket?
Vi bruker et infrarødt øyekamera hvor vi kan se på øynene, mens
pasienten er i mørket. Hver buegang er sammenkoblet med
bestemte øyemuskler. Ved å analysere øyebevegelsene kan vi finne
den involverte buegangene som er påvirket av krystaller. Uten
disse brillene er det vanskelig å differensiere mellom de forskjellige
former for svimmelhet og hvilke bueganger som er påvirket.

Behandling

Behandling av akutt krystallsyke er relativet enkelt med riktig
diagnose. Ved hjelp av Dr. Epleys spesifikke hode- og
kroppsbevegelser kan man føre krystallene ut av den- eller de
påvirkede buegangene. Pasienten oppnår som regel 80-90% bedring
etter 2-4 behandlinger. Utfordringene kommer når pasienten har
hatt krystallsyken over lengre tid. Da kreves det litt mer enn bare
Dr. Epleys reposisjoneringsøvelse. Grunnen til dette er at hjernen,
over tid, har bygd inn kompensasjoner for å prøve å dempe signalene
fra det feilfungerende balanseorganet. I disse tilfellene må man
altså fjerne kompensasjonene og rekalibrere informasjonen fra
buegangene igjen.

NB! Dersom man har andre symptomer i tillegg til svimmelhet – som
nummenhet i ansiktet eller kroppen, svakhet i arm eller ben eller
problemer med å uttrykke seg muntlig, MÅ man ringe 113! Dette kan
være symptomer på mer alvorlige tilstander, som hjerneslag eller
drypp.

 

Leave a Reply