Migrenehodepine kan ha en aura før eller under hodepinen, og kan oppleves som anfall. Auraer involverer ofte spontan aktivitet i nevronene i den visuelle cortex, og kan medføre endringer i synsskarphet, synstap eller oppfatning av lyse flekker eller lys. Smerten er deretter dump og pulserende, vanligvis på den ene siden av hodet. Kvalme, brekninger, oppkast, lysskyhet, og følsomhet for lyd er vanlige symptomer. Smerten kan variere fra moderat til alvorlig intensitet og kan nå et invalidiserende nivå.

Migrene kan oppstå på grunn av ulike faktorer som traumer, hormonelle endringer, matfølsomheter og autonom dysregulering. Spesielt forekommer migrene ofte som følge av traumatisk hodeskade eller som en del av Post Commotio syndrom.

Genetisk innflytelse i utviklingen av migrene er betydelig. Forskning indikerer at en betydelig del av sårbarheten for migrene er arvelig. Genetiske variasjoner er observert i ionepumper som er ansvarlige for regulering av natrium- og kaliumkonsentrasjoner i nevroner. Disse pumpene spiller en avgjørende rolle for å opprettholde riktig nevronaktivering.
Disse genetiske faktorene fører til dysfunksjon i spesifikke ionekanaler som kontrollerer strømmen av kalsiumioner inn i nevroner, og dette påvirker serotoninfrigjøringen i mellomhjernen. Serotonin er en viktig regulator av blodårene og er involvert i ulike smertemodulerende mekanismer. Nedsatt frigjøring av serotonin på grunn av kanaldysfunksjon gjør enkeltpersoner mer sårbare for migrene.

Magnesium spiller også en viktig rolle, da det blokkerer overdreven aktivitet i kalsiumkanaler som observeres ved migrene, og magnesiummangel har blitt påvist i cortex hos migrenepasienter.

Cervikogene hodepiner har sitt opphav i musklene og dype strukturer i nakken. Det cervikale området rundt ryggraden inneholder ulike vev som kan forårsake smertefull og intens lokalisert smerte. Årsakene til disse hodepinene kan være nakkeslengskader (whiplash), idrettsskader, betennelse i muskler og ledd, eller irritasjon av nerver. Smerten er ofte ledsaget av begrenset bevegelighet i nakken, noe som kan resultere i dannelse av fibrøst vev og ytterligere redusert bevegelighet. Som følge av dette stråler smerten vanligvis fra nakken til baksiden og sidene av hodet, samt til pannen og området rundt eller bak øynene. På dette tidspunktet retter oppmerksomheten seg ofte mot hodepinen, mens smerten fra den cervikale ryggraden blir mindre bemerket. Mange mennesker har en tendens til å fokusere på hodepinen og neglisjere smerten som stammer fra nakken. Denne typen hodepine kan også gi svimmelhet.

I tilfeller av cervikogen hodepine er det viktig å undersøke og forbedre øyemotorikk på riktig måte. Ofte observerer vi at nakkeskader kan ha en negativ innvirkning på øyebevegelse og funksjonen av indre øret (balanseorganet). Ettersom det er et nært samspill mellom øynene, nakken og indre øret, er det avgjørende å evaluere øyebevegelsene og behandle eventuelle problemer, ved rehabilitering av nakkeskadene, som forårsaker hodepinen. Forskning viser at nedsatte øyemotorikk og nakkeproblemer ofte opptrer samtidig, og derfor er det effektivt å rehabilitere både øyemotorikken og nakken for å redusere symptomer knyttet til både nakken og øynene etter nakkeskader.

Når man opplever en nakkeslengskade, kan dette føre til forstyrrelser i kroppens balanse- og kontrollsystem på grunn av uorganisert aktivitet i nakken. Evnen til å aktivere reflekser i nervesystemet som stabiliserer de dype musklene i nakken kan bli svekket. I tilfeller av nakkesleng oppstår det en forstyrrelse i samarbeidet mellom nakken og øynene, spesielt ved bevegelser med ulike hastigheter. Denne mangelen på riktig kontroll og samarbeid mellom øynene og nakken har betydelige konsekvenser for de vanlige symptomene man opplever ved nakkeslengskader.