Krystallsyke eller Benign paroksysmal posisjonell vertigo (BPPV) er en vanlig årsak til svimmelhet og vertigo, preget av plutselige følelser av å spinne, falle eller at ”verden spinner”. Anfallene kan oppleves som kraftige, men som regel korte, etter bestemte hodebevegelser. Det kan resultere i vanskeligheter med å stå, balansere, gå og kan føre til kvalme og oppkast. BPPV kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til funksjonshemmende, og kan forårsake betydelig angst og frustrasjon.
Hvor utbredt er benign paroksysmal posisjonell vertigo?
BPPV er en relativt vanlig sykdom, og utgjør omtrent 30% av diagnosene hos personer som opplever svimmelhet. Det er estimert at opptil 50% av mennesker vil oppleve BPPV på et tidspunkt i livet, og forekomsten øker med alderen.
Hva er symptomene på benign paroksysmal posisjonell vertigo?
Det viktigste symptomet på BPPV er en følelse av å spinne eller falle som oppstår etter å ha vippet eller snudd hodet. Det kan oppleves som korte anfall etter bevegelser av hodet. Det kan også føre til problemer med koordinasjon, vanskeligheter med balanse og gange, og problemer med plutselige bevegelser. Personer med BPPV kan oppleve svimmelhet, desorientering og følelsen av å besvime. Kvalme, oppkast og utfordringer med å komme seg ut av sengen uten å miste balansen er vanlig. BPPV kan også føre til kognitive vansker, som hjernetåke. I noen tilfeller kan alvorlig angst og panikkanfall være de primære symptomene på BPPV.
Hva forårsaker BPPV?
Krystallsyke oppstår på grunn av en forstyrrelse i det vestibulære systemet i det indre øret. Systemet består av otolittene og de vestibulære kanalene.
Otolittene er spesialiserte reseptorer i vestibylen, en væskefylt del av det indre øret. De oppdager hodets posisjon i forhold til tyngdekraften, for eksempel ved hodebøyninger. Otolittene inneholder små kalsiumkrystaller kalt otoconia, som får hårcellene til å bøye seg mot tyngdekraften. Når hårcellene bøyer seg, sender de signaler til det vestibulære nervenettverket, som sender informasjon til hjernestammen, lillehjernen og hjernen. Dette gjør at hjernen alltid er klar over hodets posisjon i forhold til tyngdekraften.
Det indre øret har også membranøse kanaler kalt det vestibulære labyrinten, inkludert de halvsirkelformede kanalene. Disse kanalene er også fylt med væske og inneholder spesialiserte hårceller. Når hodet beveger seg, tar det litt tid før væsken i de halvsirkelformede kanalene begynner å bevege seg på grunn av inertien. Denne bevegelsen bøyer hårcellene og sender signaler gjennom det vestibulære nervenettverket til hjernen, som gir informasjon om hodets posisjon og bevegelsesretning.
Ved BPPV kan otoconia-krystallene løsne fra vestibylen og flyte inn i de halvsirkelformede kanalene der de ikke hører hjemme. Dette forstyrrer den normale funksjonen til kanalene, som bare skal reagere på hodets bevegelser. Når de løse otoconia-krystallene kommer inn i kanalene, kan endringer i hodets posisjon føre til at de flyter mot bunnen av kanalen. Dette fører til væskebevegelse inne i kanalen, som bøyer hårcellene og skaper en falsk følelse av bevegelse og symptomer på BPPV.
Hva er virkningene av krystallsyke?
BPPV er vanligvis en mild tilstand som ofte forsvinner av seg selv. Det oppstår når hodet er i visse posisjoner, som å lene seg bakover i en tannlegestol eller strekke hodet under hårvask. Mange med BPPV føler seg bra når de våkner, men når de ruller over på siden, oppstår svimmelhets- eller fallfølelse etter noen sekunder.
Noen ganger kan BPPV vedvare og bli et langvarig problem, og i alvorlige tilfeller kan det føre til funksjonshemming. Dette skjer spesielt når flere kanalsystemer er involvert.
Når BPPV vedvarer over tid, kan hjernen tilpasse seg de feilaktige signalene fra den berørte vestibulære kanalen. Svimmelhet oppstår når det er en forskjell mellom signalene i det vestibulære systemet og fra øynene eller kroppen. I BPPV samsvarer ikke signalene fra den berørte halvsirkelformede kanalen med de andre signalene, noe som skaper svimmelhetsfølelse. Etter hvert lærer hjernen å ignorere de feilaktige signalene og aksepterer dem som normalt. Men dette betyr ikke nødvendigvis at alle symptomer forsvinner når BPPV blir kompensert. Det er vanlig at personer med langvarig BPPV opplever primære problemer som angst, panikklidelse, kognitive vansker, hodepine, hukommelsesproblemer og ulike andre nevrologiske symptomer.
Behandling
BPPV behandles vanligvis ved hjelp av reposisjoneringsmanøvrer, som innebærer å bevege hodet gjennom en rekke posisjoner for å lede krystallene tilbake til riktig sted. Den vanligste formen for BPPV involverer otoconia i den bakre kanalen. Tidligere ble BPPV ansett som uhelbredelig, og kirurgisk ødeleggelse av det vestibulære nervenettverket var behandlingsalternativet. Imidlertid utviklet den avdøde Dr. John Epley, en anerkjent nevrolog Epley-manøveren spesifikt for å reposisjonere otoconia i den bakre kanalen. Denne manøveren innebærer å holde pasientens hode i vedvarende posisjoner som tillater krystallene å returnere til riktig sted. Epley-manøveren har revolusjonert behandlingen av svimmelhet og har gitt lindring til millioner av mennesker.
For enkle tilfeller av BPPV kan en enkelt Epley-manøver være tilstrekkelig. Mer komplekse tilfeller kan kreve flere manøvrer. Når de laterale eller overordnede halvsirkelformede kanalene er involvert, kreves det ulike typer reposisjoneringsmanøvrer. Alvorlige tilfeller involverer ofte påvirkning av flere kanaler, noe som er vanlig etter hodeskader som hjernerystelse.
