Forstå ditt DNA gjennom gentesting.
Med en analyse av dine gener kan du tilpasse helsevalgene dine nøyaktig etter din genetiske kode, og dermed ta kontroll over din egen helse og velvære.
Hva er DNA?
DNA, eller deoksyribonukleinsyre, fungerer som vår genetiske oppskrift. Mens det meste av DNAet befinner seg i cellekjernen innenfor kromosomer (kjent som nukleært DNA eller nDNA), finnes også en liten del i mitokondriene (referert til som mitokondrielt DNA eller mtDNA).
Baser
BaserDNA-informasjon kodes ved hjelp av fire kjemiske baser:
• Adenin (A)
• Guanin (G)
• Cytosin (C)
• Tymin (T)
Basepar
Disse basene danner par for å danne enheter:
• Adenin (A) danner par med Tymin (T)
• Cytosin (C) danner par med Guanin (G)
Nukleotid
Et nukleotid består av en base, en sukkerenhet og en fosfatgruppe. Nukleotider binder seg sammen i basepar og ordner seg i to lange strenger som danner en dobbel heliks-struktur.
Gener
Gener, sammensatt av DNA, fungerer som maler for proteinsyntese. Hos mennesker varierer gener i størrelse fra noen hundre til over 2 millioner basepar. Hvert gen finnes i to kopier, arvet fra hver forelder.
SNP (enkelt nukleotidpolymorfisme)
SNPer representerer variable nukleotider på spesifikke posisjoner i genomet og regnes ikke som mutasjoner. Omtrent 99,9 % av menneskelig DNA er konsekvent hos alle individer, med SNPer som forekommer, i gjennomsnitt, en gang hvert 300. nukleotid. SNPer kan fungere som biologiske indikatorer og antyde en disposisjon for visse adferder eller fysiske trekk.
Alleler
En allel, avledet fra “allelomorph” som betyr “annen form”, betegner en av flere alternative former av et spesifikt punkt innenfor et gen. På en gitt SNP-posisjon eksisterer to mulige arvede alleler, en fra hver forelder. Mens SNPer indikerer posisjonen til endrede baser, refererer alleler til enkeltbaser innenfor et basepar. For eksempel indikerer en T-allel at basen som refereres til innenfor det endrede baseparet er tymin.
Genotype
Genotypen representerer kombinasjonen av to alleler arvet (arvestoff) fra hver forelder på en gitt SNP-posisjon.
Kromosomer
Kromosomer er mikroskopiske strukturer som ligner fingre og inneholder tett pakket DNA. Under normale forhold har mennesker 23 par kromosomer.
Hva er DNA-helse?
DNA-helse handler om å optimalisere helsen, energien og trivselen, samtidig som man forebygger sykdom ved å ta bedre valg angående livsstil og kosthold, og ved å bruke tilpassede kosttilskudd for å motvirke spesifikke ernæringsmessige mangler eller genetiske svakheter. Tilnærmingen til DNA-helse etablerer den optimale ernæringen som er nødvendig for god helse, energi og lang levetid.
Det finnes et hav av isolerte genetiske undersøkelser, men DNA-helse tester hele 60 genvariasjoner som er involvert i sentrale biologiske prosesser som styrer helse og sykdom:
• Lipidmetabolisme
• Metylering
• Avgiftning
• Oksidativt stress
• Inflammasjon
• Insulinresistens
• Benhelse
• Respons på mat
• Glutenintoleranse
• Vitaminmetabolisme
Mange sykdommer kan forebygges gjennom riktig kosthold og livsstilsvalg. DNA-helse er designet for å hjelpe helsepersonell med å støtte sine pasienter til å ta de beste kostholds- og livsstilsvalgene basert på deres unike DNA.
Lipidmetabolisme
Aterosklerotiske og trombotiske tilstander som påvirker det kardiovaskulære systemet, er ledende årsaker til dødelighet og sykelighet. Betydelige fremskritt i forståelsen av miljøfaktorer som bidrar til komplekse kardiovaskulære sykdommer har ført til betydelige folkehelseinitiativer rettet mot å endre livsstil og kostvaner.
Ernæring er allment anerkjent som en avgjørende faktor for å forebygge kardiovaskulære sykdommer. Innenfor ernæringsmessige betraktninger har totalt fettinntak og ulike typer fett blitt grundig studert.
Forskjellige typer fettsyrer har ulike effekter på lipidmetabolismen, metabolske risikofaktorer og sårbarheten for kardiovaskulære sykdommer. Imidlertid kan disse effektene påvirkes av genetiske variasjoner som påvirker fettsyremetabolismen.
Enkeltgenfeil er til stede hos en relativt liten del (5-10%) av individer med høy risiko for prematur koronar hjertesykdom, mens flere genvariasjoner med mindre effekter bidrar til kardiovaskulær sykdomsrisiko hos flertallet av mennesker. Slike polygeniske effekter påvirkes i stor grad av miljøfaktorer, noe som antyder at de fleste tilfellene av prematur kardiovaskulær død kan forebygges ved å adressere eller modifisere eksterne faktorer som kan forverre en genetisk disposisjon.
Metylering
DNA metylering er prosessen med å donere ‘metylgrupper’ til et substrat. En metylgruppe består av ett karbon bundet til tre hydrogenatomer (CH3).
Substrater for metylgrupper inkluderer DNA og RNA, kjemikalier, nevrotransmittere og hormoner, samt immunceller osv. Metylering har flere funksjoner, som genregulering, biotransformasjon (eller prosessering av kjemikalier og giftstoffer), myelinisering (produksjon av den beskyttende belagt på nerver), dannelse av nevrotransmittere og immunceller, prosessering av hormoner, og DNA og RNA-syntese. Metylering reguleres av enzymer og substrat (sluttprodukt), og mange enzymer krever kofaktorer, ofte avledet fra vitaminer og mineraler, for å bli aktivert.
B-vitaminer gir byggesteiner for voksende celler, som konstant fornyes, og spiller en viktig rolle i mange fysiologiske prosesser. B-vitaminer gir også noen av de kjemikaliene som er nødvendige for å beskytte genene våre, slik at DNAet vårt ikke akkumulerer skade fra slitasjen i de daglige livene til cellene våre.
Disse vitaminene – inkludert folat, vitamin B6 og B12 – hjelper til med å lage nytt DNA for celler som konstant vokser og fornyer seg selv.
Folsyre er også involvert i å slå mange gener av og på, og hjelper også til med reparasjon av DNA. Selv om B-vitaminer bare er nødvendige i små mengder, er de avgjørende for metylering og produksjon av nytt DNA.
Folsyre er et vannløselig vitamin klassifisert som en del av B-vitamin-gruppen. Fordi det er vannløselig, reduseres innholdet betydelig når det kokes; bearbeiding av helkornhvete til mel, for eksempel, fjerner 68% av folatinnholdet. Det er blitt anslått at bare omtrent 20-25% av folatinnholdet i mat er biologisk tilgjengelig.
Lave nivåer av folat og SNPer involvert i metyleringsprosessen, er assosiert med økt risiko for hyperhomocysteinemi, samt høyere nivåer av DNA-addukter, og med risiko for hjerte- og karsykdommer, visse former for kreft og nevralrørsdefekter.
Hvis flere genvarianter i denne gruppen medfører moderat til høy risiko, kan det være klokt å vurdere en persons metyleringsprofil på det biokjemiske nivået. Dette gir innsikt i faktiske metabolitter i metyleringsveien. Metionin, S-adenosylmetionin (SAM), S-adenosylhomocystein (SAH), homocystein samt cystein og cystathionin, metabolitter i trans-sulfurasjonsveien og forløpere til glutathion.
Detoksifisering
Kroppens detoxifiseringsprosess har to faser. Enzymene som er involvert i fase én detoxifisering kalles ‘aktiveringsenzymer’; de aktiverer stoffet som trenger å fjernes, og tillater dermed at neste fase kan fortsette. Fase I-enzymer må vise akkurat riktig mengde aktivitet for at detoxifiseringsprosessen skal være effektiv. Aktiverte forbindelser i fase I kan potensielt være skadelige.
Enzymene som overtar etter fase I kalles ‘eksretorer’ fordi de katalyserer reaksjoner som fører til utskillelse av giftstoffer fra kroppen. Disse enzymene binder det kjemiske forbindelsen glutathion til ‘aktive’ giftstoffer fra fase I, noe som gjør dem vannløselige slik at de kan skilles ut gjennom svette eller urin. Redusert aktivitet eller sletting av disse genene er blitt assosiert med kreft og andre sykdommer.
Kronisk betennelse / Inflammasjon
Kronisk betennelse er en langvarig lavgradig inflammatorisk reaksjon utløst av vedvarende stimuli i vevet. Dette fører til vevsskade samtidig som kroppen forsøker å helbrede og reparere. Omfanget og varigheten av kronisk betennelse varierer avhengig av balansen mellom den utløsende årsaken og kroppens innsats for å fjerne den. Faktorer som alder, ernæringsmessige mangler (inkludert vitaminer C, protein, sink og fettsyrer), metabolske sykdommer og visse medisiner kan påvirke helingsprosessen. Genpolymorfismer som forårsaker forhøyede nivåer av proinflammatoriske midler er identifisert. Ernæringsmessige og livsstilsintervensjoner har som mål å enten direkte påvirke genuttrykket for å redusere cytokinnivåer eller å adressere sekundære aspekter av den inflammatoriske responsen.
Oksidativt stress
Oksidativt stress oppstår som et resultat av kroppens energiproduserende biokjemiske prosesser som genererer frie radikaler. Disse frie radikalene er svært reaktive med andre molekyler og kan skade DNA, proteiner og cellemembraner. Balansen mellom oksidasjon og antioksidasjon antas å være avgjørende for å opprettholde sunne biologiske systemer. Antioksidanter i kostholdet, som vitamin C, vitamin E, karotenoider og polyfenoler, er frie radikalenes fjernere som reagerer med de frie radikalene for å sikre at de ikke lenger er reaktive molekyler. Disse antioksidantene spiller en viktig rolle i mange antioksidantmekanismer hos levende organismer. Imidlertid blir hoveddelen av antioksidantforsvaret ivaretatt av kroppens egne antioksidantenzymene.
Benhelse
Osteoporose er en kompleks sykdom kjennetegnet av redusert benmasse, nedbrytning av benvev og økt risiko for brudd. Familiestudier og tvillingstudier har fastslått et sterkt genetisk bidrag til årsaken til osteoporose, og 60-70% av variasjonen i benmineralmasse eller benmineraltetthet (BMD) kan tilskrives genetisk variasjon og variasjoner i kostholdet.
Følgende kategorier av bidragsytergener er identifisert: kalsiumhomeostase, hormonell dysfunksjon, utvikling og regulering av osteoblaster og osteoklaster, nedbrytning av bruskmatrise og lipoproteinmetabolisme. Polymorfismer av vitamin D-reseptoren er blitt knyttet til benmasse i flere studier, og det er bevis for at denne sammenhengen kan modifiseres av kostholdsmessig inntak av kalsium og vitamin D.
Andre genetiske selvtester vi tilbyr er:
DNA Sport
DNA Mind
DNA Østrogen
Les mer om vår gentest her: DNA Testing
